Hvem kan forstå deg, om ikke du gjør det?

Det er så sant dette vakre Anette skriver her så jeg måtte bare dele det med dere, sammen med litt av mine egne tanker rundt temaet hun tok opp.

 «Hvorfor kan vi ikke bare være ærlige? Si når vi er lei oss? Når vi misliker det noen gjør mot oss? Når vi elsker noen og når vi trenger noe? Være åpne og spare hverandre alt spillet, all gjetting? Mye smerte? Da snakker jeg ikke om «å skjelle ut og stå på saken sin» ærlighet. Men sårbar, ekte deling hvor vi våger å komme frem fra skallet vårt. Fra hjertet.

Jeg tror det er sånn at for å tåle andres sårbarhet må du ha møtt din egen. Og godtatt den. Tåler du ikke dine egne «svakheter» tåler du de ikke hos andre heller. Det du ikke kan romme hos deg selv rommer du heller ikke hos andre.

 Så det å være så ærlig kan koste. Avvisning. Å bli sett rart på. Miste «respekt».

Husk da: de kan ikke møte din ærlige sårbarhet om de ikke har møtt sin egen. Avvisningen av ditt innerste handler ikke om deg, men om dem.
Og: De som tåler din smerte, din glede, din ærlighet, latter og tårer- de er verdt å kjempe for å ha i livet ditt.

Du må ikke alltid være sårbar og ærlig. Ikke alle er verdt det. Det er ok å beskytte seg selv. Om du alltid beskytter deg er det litt trist. Jeg lover deg: noen der ute tåler!»

Anette Mostad.

For hvem kan forstå deg, om ikke du gjør det?

08d259_1fa73c46648e41c2b5c5d27046b21289Det er ikke lett å slippe alle murer og stengsler alltid. Tenk hvor sårbar du blir.. Det kan jo hende du blir «kvesta» tvers igjennom! Det er vondt, fryktelig vondt å bli såra, sveket og tråkka på. Men det kan også hende du blir forstått, lyttet til og tatt hensyn til.. Om du bare deler åpenhjertig hva du føler og har behov for. Ellers kan signalene du sender, gi deg det motsatte av det du ønsker deg.

 For å kunne bli forstått, sett og hørt må de få vite hva de skal forstå. Er du som en tyst mur, vil ingen kunne lytte, se, eller vite hva du trenger. Annet enn at du virker for sterk og hard til at du har noen som helst behov i det hele tatt. Du er jo stålmennesket som tåler alt og er sterk tvers igjennom, men som ikke slipper noen hverken ut eller inn..

Hvor sterk er man egentlig da? Eller er det frykten man blir styrt av..?

 Gjennom erfaringer blir man sterkere sies det. Men er det å være sterk, ensbetydende med å ha det bra? Ikke i følge min erfaring. Styrke er så mangt. Og bak en hver styrke, sitter også en erfaring. Og den er ikke alltid så god. Svært skjeldent. Men uten alle erfaringene vi tilegner oss i løpet av livet, så ville vi ikke kunne ta riktige avgjørelser i ulike situajoner. Så både gode og vonde erfaringer er godt på sett og vis. Det er hvordan vi bruker de, som avgjør hva det gjør med oss. En vond erfaring kan sette seg fast i underbevisstheten og styre deg fra å oppleve den samme følelsen igjen. Men sklir du utfor en lignende situasjon som gir deg den samme vonde erfaringen igjen, så begynner guarden å bygge seg opp som en beskyttelse rundt deg. For dette vil du jo ikke utsette deg for en gang til.

Dette er egentlig en gave som skjer i underbevisstheten din, som er der for å holde deg trygg. Men den kan også lage mye trøbbel. Det som ofte skjer er at den styrer deg vekk fra en hver lignende situasjon, også de som egentlig ikke har noe med den vonde erfaringen å gjøre. Men når guarden først har reist seg, så jobber den ofte som en hel hær med overvåkningsutstyr og miner lagt ut i en hver situasjon, som kan ligne den vonde «fienden» som har felt deg ned en gang for mye.

Senk guarden, og livet vil by deg en helt ny verden.

08d259_987ae4809cf4472e81a3dfcdef4b88b4Jeg snakker av erfaring, og har hamret hardt på den store muren som bygget seg opp gjennom mange år for å beskytte meg. Problemet er bare at det hverken kommer følelser inn eller ut, når man har bygget en så tykk mur at ingenting kan velte deg. Da hjalp det svært lite å bli frustrert for at ingen forstod meg, når jeg ikke engang selv turde å kjenne på mine egne følelser og egentlige behov. De var pakket så langt inne at det nesten ikke var mulig å nå dit.

Det tar tid å senke guarden, men det er verdt jobben! Et liv uten alle de rare, gode, dype, varme og vonde følelsene ville blitt et liv uten å leve det. For kun med et åpent sinn og åpent hjertet vil livet by på godhet, forståelse, kjærlighet, sårbarhet og lykke gjennom deg selv og de du har rundt deg. Vet du hvem du er og hva du trenger, så vil ikke noen kunne tråkke på hjertet ditt, selv om du holder det frem for å vise hva du trenger og hvor hardt det banker. Du har alltid mulighet til å trekke hånden tilbake, om de ikke klarer å se det. Ikke alle klarer å være sårbare nok til å kunne ta i mot. Men ikke gi opp. For kanskje neste vil stryke det å si.. Jeg ser hvor hardt det banker, og jeg kjenner hvor skjørt det er, og jeg lover å stelle pent med det. Først da kan du bli sett, hørt og forstått.

Hvor godt er ikke det..?

Click Here to Leave a Comment Below

Leave a Reply: